Spotify på tribunene: Britain’s Got Talent: sanger om Liverpool, Manchester United og Cristiano Ronaldo fra tribunene

Hvor vil du dra – for å synge med alle andre.

Du trenger ikke å være supporter.
Du trenger ikke engang å være spesielt interessert i fotball.

Hvis du vil oppleve å synge sammen med 20 000 andre, finnes det få steder som slår en engelsk fotballtribune. Her er hva som gjør det spesielt – og hvordan du treffer riktig.

Liverpool, Anfield Road og YNWA

YNWA er Liverpool-supporternes «hemmelige» tegn. Når de vinner, taper eller opplever tragedier kommer det overalt på sosiale medier: YNWA – You`ll Never Walk Alone.

Det begynte nesten ved en tilfeldighet. Da Liverpool på 60-tallet fikk høyttalersystem på Anfield, valgte de å spille BBCs topp 10-liste før kamp. Samtidig hadde byen et band som gjorde det greit internasjonalt: The Beatles. Fansen sang med på “Twist and Shout” – men i 1963 kom sangen som endret alt. Gerry & The Pacemakers’ versjon av “You’ll Never Walk Alone” traff Liverpool-publikummet rett i mellomgulvet. Den ble allsang selv etter at den falt ut av topplista. I 1964 dokumenterte BBC fenomenet: 40 000 mennesker som sang et musikalnummer av full hals. 

Derfra var ritualet urokkelig. Sangen ble flyttet helt inn mot avspark for å bygge atmosfære – og ble stående som lydsporet både til tragedie og triumf. Da 20 000 møtte opp til minneseremoni over 89 fans som ble trampet ihjel, var sangen selvfølgelig.  Den ga gjenklang i pausen i Champions League-finalen i 2005, da Liverpool lå under 3–0 og spillerne sverget at de hørte fansen synge i garderoben. Resten er, som man sier, Istanbul-historie. 

Finne på en sang underveis i kampen

Britisk tribunekultur har en egen evne til å svare på alt – absolutt alt – med humor og omdiktede hitlåter. Et klassisk eksempel kom i 1994 da Arsenal ledet 1–0 til pause borte mot Paris Saint-Germain i semifinalen i cupvinnercupen. PSG-DJ-en fyrte opp tidenes stadionhit: Pet Shop Boys’ “Go West”. Hjemmefansen sang “Allez Paris Saint-Germain”. Arsenal-fansen svarte umiddelbart, som et veltrent kor: “One niiiil to the Arsenal”. 

Den lille melodiske demonstrasjonen gjentok seg uka etter da Arsenal vant 1–0 igjen. Og enda en gang i finalen. Da hadde sangen allerede fått vinger: den spredte seg over hele England og videre ned på tyske ståtribuner. Der ute vokste det utallige avarter – blant annet den velbrukte “You’re s**t and you know you are”, eller den mer moderne «You`re sh**t but your birds are fit».

Eller som da lille Swindon Town fikk spille mot Manchester City i cupen og tapte bare 3-0. Noe som fikk Swindons supportere til å synge: «It’s only 3-0/How shit must you be/It*s only 3-0».

Trangen til å synge sammen med andre

Som i Liverpool har flere klubber dyrket allsang på stadion: stolthet, tilhørighet og historie. I Edinburgh er dette tydeligst hos Hibernian. Klubben ble grunnlagt av irske immigranter, oppkalt etter det romerske navnet på Irland, og har alltid hatt en egen identitet i den skotske fotballfamilien. Bandet The Proclaimers er Hibs-fans til beinet, og deres “Sunshine on Leith” (1988) ble først løftet fram da klubben sto i fare for å bli solgt til en upopulær eier. Bandet møtte fansen, spilte sangen – og tribunen tok den umiddelbart i arv. 

I 2016 skjedde det øyeblikket som forseglet sangens plass i skotsk fotballhistorie. Hibernian vant cupen for første gang på 114 år. Etter kampen ble tropp, trenere og supportere stående på banen og i svingene, og sang “Sunshine on Leith” som om byen aldri hadde sett sol før. Sangen nådde aldri høyere enn nummer 41 på hitlistene. Det spiller ingen rolle. For grønt og hvitt Edinburgh er den større enn noe nummer én-hit kunne vært. 

Beauty and the beast

Noen går langt over grensen, og du kan faktisk bli arrestert, midt i kampen, hvis du tråkker over grensene med å synge ut. Men kollektive hymner, håning av motstander innenfor grensene er kulturelle variabler på britiske tribuner. Selvironi er ikke langt unna heller. Også mens laget gjør det relativt bra. Fulham-fansen opplevde det utrolige da laget deres gikk til finalen i en Europacup. Men med stor kjærlighet og britisk humor sang de om sin egen spiss, Bobby Zamora: «When your sat in row Z/And the ball hits your head/that`s Zamora», til melodien av Dean Martins «Thats Amore».

Men å hylle egne spillere med sanger er også en kunst, og Manchester United fansen tok The Beatles «Yellow Submarine» og sang om sin egen stjerne George Best: «We all live in a George Best world». Men det er noen år siden, da Cristiano Ronaldo spilte der ble Pet Shop Boys «Go West» tatt i bruk igjen: Viva Ronaldo/Running down the wing/Hear United sing/Ronaldo.

Dette koret har ingen opptaksprøver, men her kan du teste deg med en sang om «vår egen» Martin Ødegård, til melodien av denne:

Been dreaming all day,

Of our number 8,

Martin Odegaard, Oi, Oi Oi,

When he’s on the ball,

He is f***ing magical,

Martin Odegaard Oi Oi Oi,

Du du du du du, du du du du du, du dud dud du du, Oi Oi Oi

Eller er du mer Haaland-typen? Da kan du øve deg her:

Tema: