Daft Punk historie: Robot-estetikk og synth-kultur fra 70-tallet

Før de ble Daft Punk var Guy Manuel de Homem Christo og Thomas Bangalter et band som i pressen ble omtalt som «daft punky trash», i en rimelig negativ omtale fra Melody Maker Magazine i 1993. Det kan virke som de overså resten av anmeldelsen, fordi de tok med seg navnet og gikk videre og ble til Daft Punk: en duo som samlet de flere tiår med elektronisk musikk til én helhet, med teknologi, først i musikken, så senre i robot imaget. Men skyggen av roboter hang allerede over dem fra lagt tilbake i tid.

Da elektronisk livemusikk ble noe annet

Daft Punks konsert på Coachella i 2006 endret forventningene til elektronisk livemusikk. Den ikoniske LED pyramiden, robotestetikken og det gjennomførte visuelle konseptet flyttet fokus fra DJen som spiller andres plater til artisten som fremfører sitt eget verk. Etter dette var DJ konserter aldri helt det samme. De største scenene og de mest omfattende lysriggene. Pyro, visuals og fullskala produksjoner har en tydelig historisk linje tilbake til Daft Punk. Ifølge DJ Mag la Daft Punk, med albumet Discovery, mye av grunnlaget for det som senere ble kjent som EDM.

Slik så det ut i 2006

Slutten som peker bakover

Da Daft Punk ga ut Random Access Memories i 2013 føltes det som en avslutning. Albumet ble stående som et punktum og samtidig et takkekort til artistene som formet lyden de bygget videre på. Blant disse er Giorgio Moroder. Her er koblingen eksplisitt. Synthesizeren, vocoderen, beaten og elektronikk som motor,pluss en egen sang med Morodoer selv, som forteller om hans oppdagelse av synthesizeren.

Røttene

Når man ser bakover mot slutten av 1970 tallet finner man et tydelig kulturelt bakteppe. Synthesizere ble vanligere. Science fiction ble allemannseie. Musikken begynte å høres ut som fremtid. Det finnes ingen enkel fasit på hvem som påvirket hvem. Men estetikken i fransk elektronisk musikk fra 1970-tallet blir ofte trukket frem som en viktig referanse for senere franske artister som Daft Punk, Air og Justice.

Det er vanskelig å se for seg at Daft Punk vokste opp helt uten å ha hørt og sett disse uttrykkene. Ikke som direkte inspirasjon men som en del av luften de pustet i. Vi kan vel si med sikkerhet at Kraftwerk ( les mer om Kraftwerk her) er en klar inspirasjonskilde for nesten alle innen elektronisk musikk, også for Daft Punk. Det er kanskje heller ikke vill gjetning om deres landsmann Jean Michel Jarre har vært med til å bidra noe inn i Daft Punk sin musikalske sfære. Her skal vi gå inn i flere, litt ukjente artister som ser ut til å være en klar forgjenger for Daft Punk.

Rockets

Rockets var blant de mest visuelt tydelige futuristene i europeisk pop på slutten av 70 tallet. Sølvsminke androide image og synthbasert disco gjorde dem til et symbol på samtidens romfascinasjon.

The Droids

The Droids tok science fiction helt bokstavelig. Roboter og helsyntetisk lydbilde pakket i et tydelig konsept. Kanskje et litt mer komisk utseende, men tenk hva dette ville ha gjort med en ung Daft Punker om dette dukket opp på deres TV…

Cerrone

Cerrone jobbet uten roboter og kostymer men musikken var like maskinell. Lange repetitive discoarrangementer drevet av elektronisk presisjon. Det er ingen tvil om at denne blandingen av disco og klassisk musikk, i form av akkordvalg, har inspirert Daft Punk.

Giorgio Moroder

Giorgio Moroder er den tydeligste og en eksplisitt bekreftet inspirasjon. Med helsyntetiske produksjoner som From Here to eternity definerte han maskinell puls som fundament i populærmusikken. Og ikke minst bruken av Vocoder.

Claudio Simonetti – Fabio Pignatelli – Massimo Morante

Her bruktes synthesizere og Vocoder til en tydelig og sterk framtidsrettet disco-låt. Denne ble forøvrig samplet av Justice, og ikke Daft Punk, men trolig har den ikke gått Daft Punk hus forbi. Sjekk bassisten leverer basslinje!

Rondò Veneziano – La Serenissima

Den klassiske inspirasjonen til Daft Punk kan ligge i dette mesterverket. Kanskje Aerodynamic har inspirasjon i denne sangen? Legg også merke til Robotene som spiller strykere her. Mon tro om maskene er inspirasjon til Daft Punk sine hjelmer.

Space

Dette er vel strengt tatt ekte space disco. Her er igjen musikken en potensiell inspirasjonskilde. Synther hyppig brukt over en tung og drivende disco beat.

Daft Punk oppfant ikke robot-estetikken. De samlet den. De tok elementer som allerede fantes og gjorde dem til én sammenhengende identitet med musikken, utseende og tok mystikken til the next level.

Sjekk spillelisten under for å høre mer av inspirasjonskildene.

Tema: