Guitar Hero: gitarsoloene som gjorde sangene udødelige: De beste gitarsoloene i historien

I dagens musikk er det kun rom for sentimentalitet rundt gitarhelten- noe det blir mye av i denne artikkelen! Men fra Eric Clapton, Jimmy Page på 60-tallet til Slash på 90-tallet var gullalderen: de som lot seg inspirere av B.B. King og hans likemenn: «Chuck is the granddaddy of us all» som Keith Richards sa om Chuck Berry. Og han fulgte opp med forklaringen på hvordan han laget nye riff: «It`s just one minute it`s aint there, then the next minute, there it is».

Hva er de beste gitarsoloene i historien?

En subjektiv sak selvfølgelig. Noen vil lete etter det tekniske, noen vil lete etter det emosjonelle. Noen begge deler. Her skal vi først og fremst ta oss for supergitaristen som inviteres inn for å løfte en sang til nye høyder. Gitarsoloens tidsalder er generelt fra 60-tallet til grungen kom på starten av 90-tallet. Vi må lete her. Og det gjør vi demokratisk: what has caused the most stir! Og da må vi se på gjestelista. Når den vaskeekte helten berger låta og løfter den til nye høyder.

Først litt struktur

Gitarsoloer mellom 2. og 3. refreng er den vanligste strukturen. Å starte en sang med en gitarsolo ble ansett som dristig. Mens å avslutte med soloen var mer et tegn på at det ikke var så mye mer å komme med i sangen. Men i ekte guitar hero stil er det mellom 2. og 3.refreng vi finner de mest populære.

While My Guitar Gently Weeps

George Harrison prøvde hardt å komme til med sine ideer i The Beatles, og på The White Album(1968) ble spenningene mellom bandmedlemmene såpass store at Eric Clapton ble invitert inn i september for å legge inn en overdub. Clapton som var kompis med Harrison nailed it:

Og i 2004 kom Prince inn som gjestesolist og stjal showet fullstendig på Rock’n Roll Hall of Fame:

Prince Roger Nelson, som døde i 2016, var mannen bak kanskje tidenes beste power ballad: «Purple Rain». Som B.B. anså han gitaren som en del av seg selv: «All that electricity (fra gitaren) running through my body has made me keep my hair». Prince anså seg selv som inspirert av Carlos Santana når det kom til gitarspilling. «That`s just because we`re both black» sa han om sammenligningene med kanskje tidenes rocke-gitarist, Jimi Hendrix.

Michael Jacksons «Beat It»

Thriller-albumet ble verdens mest solgte plate, og «Beat It» vant to Grammys alene. Som kjent ble Eddie Van Halen fra bandet Van Halen rekruttert til å spille kun gitarsoloen, som originalt skulle mikses inn i et refreng. Men Van Halen sto på sitt, spilte en 30 sekunder lang «shredded» solo og hele sangen måtte re-arrangeres. Siden så og si hele Toto var studiomusikere for Jackson, laget de en bro mellom refreng og vers der soloen kunne ligge på. Den originale soloen, spilt inn av bror Tito Jackson ble tatt bort. Eddie selv mimret i 2015 om dette var et av hans kjæreste minner i karrieren. Ifølge gitaristen ble han takket av Jackson for ikke bare å komme og spille inn soloen, men å bry seg om sangen og gjøre den bedre.

Eddie Van Halen ble kalt «our generations Mozart» etter sin død. En selvlært gitarist laget han kanskje sine beste verk i samarbeidet med vokalist David Lee Roths sprø tekster på sanger som «Jump», «Dance The Night Away» og selvsagt «Eruption»: kun den sangen er nok til en plass i gitar-himmelen for Van Halen. Han bygde sin egen gitar, en «Frankenstrat» som er avbildet på coveret av bandets første plate. Da Van Halen malte den ferdige gitaren rød, brukte han Schwinn sykkel-maling.

Top Gun Anthem

Steve Stevens er mest kjent for samarbeidet med engelske Billy Idol og sine magiske gitarsoloer der. Men sannelig dukker han ikke opp på en av 80-tallets ikoniske filmer: Top Gun. Der Harold Faltermeyer ba han spille lead guitar, og den soloen har mange luftgitarister inne.

Filmen, eller begge filmene, starter med en versjon uten gitarsolo. Noe som ikke hindret sangen fra å vinne en Grammy, og Billy Idol inkluderte deler av soloen i sin egen sang Dont Need a Gun, Stevens hiver ofte inn deler av soloen når han er ute og spiller med Billy Idol. Til publikums fornøyelse.

China Girl

David Bowie ville bli global popstjerne på starten av 80-tallet og hyret inn Nile Rodgers til å hjelpe seg med å lage kommersielle pop-perler. Sammen laget de Let’s Dance albumet, som oppskriftsmessig ble global. Samtidig ville Bowie hjelpe kompisen Iggy Pop med å komme seg ovenpå og han tok med China Girl på plata, en sang han og Pop hadde skrevet sammen tidligere. For å sprite opp sangen rekrutterte Bowie en blues-gitarist han hadde sett på Montreux Jazz Festival: Stevie Ray Vaughan. Den ferske og ukjente gitaristen kastet seg utpå solo-oppdraget og glemte tiden. Han avsluttet derfor soloen på feil note da han innså feilen. Bowie ville ha soloen som den var og derfor kan du den dag i dag nesten høre hvor overrasket gitaristen selv er over at tiden er brukt opp.

Always on The Run

Lenny Kravitz hadde avtalt å spille inn en sang med Slash, Guns’n Roses gitaristen da bandet hans avsluttet en Europa-turne. Kravitz fikk beskjed om å stille i studio med en «gallon of vodka and a ton of ice». Der spilte han selv trommer, bass og sang. Mens Slash tok seg av gitaren, gitarsoloen og antagelig en del av vodkaen. Sangen, skrevet av Slash var for vanskelig å spille for trommisen i Guns, Steven Adler. Og den ble i stedet gitt ut på Kravitz «Mama Said» album. Utgitt i 1991 avslutter den muligens en epoke av gitarhelter.

Sentimental Hygiene

REM aka Hindu Love Gods, Bob Dylan, Don Henley (The Eagles), Mike Campbell (Tom Petty and The Heartbreakers) og Neil Young: det er en ok kompisgjeng. På denne plata stiller de alle opp for Warren Zevon: hans første plate laget i edru tilstand. På denne sangen, fra plata med samme navn, overlater han mer eller mindre hele sangen til Neil Youngs gitar.

Liker du gitarsoloer og gitar som preger lydbildet så husk The Granddaddy som får avslutte tilbakeblikket på gitarhelten: de som er ett med gitaren sin:

Frisøren fra St.Louis ble gitarhelten over alle gitarhelter med denne:

En spilleliste med historikk, inspirasjoner og store prestasjoner på seks strenger:

Tema: