Da Tortoise redefinerte post-rock med TNT

Mens sent 90-talls elektronisk musikk fortsatt ble forstått gjennom egne sjangere som techno/house, ambient, trip-hop og IDM, slapp Chicago-bandet Tortoise sitt tredje album, «TNT». Platen skulle vise seg å bli en milepæl, ikke bare for post-rock-sjangeren, men for hvordan man kunne tenke rundt fusjonen av organisk instrumentering og digital studioteknologi.

«TNT» var et album som tok seg god tid, både i spilletid og i skaperprosessen. Innspillingen strakk seg over nær et år. Denne tiden ble brukt til å utforske og eksperimentere med de nye mulighetene som lå i digital lydredigering, noe som fortsatt var relativt nytt som kreativ metode i rock og postrock-produksjon. Resultatet var et album som, den dag i dag, føles både improvisert og grundig komponert på samme tid.

En ny produksjonsfilosofi

I motsetning til den tradisjonelle tilnærmingen for band, med å spille inn live i et studio, bygget Tortoise «TNT» lag for lag. Bandet spilte inn lange partier med live instrumentering, for så å ta opptakene med seg inn i den digitale verden. Her ble de klippet, omarrangert, strukket og prosessert. Denne «cut-and-paste»-metodikken, hentet fra hip-hop og elektronisk musikk, ble her brukt på en litt uvanlig måte med tanke på det den ble så sentral i en post-rock-kontekst.

Denne prosessen skapte et sound som var menneskelig, men med en struktur og presisjon som var muliggjort gjennom digital redigering. Det er lyden av et band som demonterer seg selv og setter bitene sammen igjen slik de ønsker og opplever det skal gjøres.

Organisk møter elektronisk

Kjernen i lyden på «TNT» er blandingen av det "naturlige" og det digitale. Bandet var kjent for sin utstrakte bruk av melodiske perkusjonsinstrumenter som marimba og vibrafon, noe som ga musikken en varm, perkussiv og melodisk tekstur. Disse instrumentene ble elegant blandet med subtile elektroniske elementer, samples og ambient-lydlandskap.

Bassen, ofte spilt av Douglas McCombs, fungerer som en melodisk grunnmur, mens trommene, håndtert av John McEntire og John Herndon, veksler mellom stramme grooves, jazz-aktig polyrytmikk og krautrock-inspirert spillestil. Gitarene er mer som fargeleggingsverktøy enn hovedinstrumenter, og svever inn og ut av lydbildet høyst elegant. Lytt for eksempel til tittelsporet, som er en perfekt illustrasjon på dette.

Sjangerløs og innflytelsesrik

«TNT» er et album som lager sine egen spilleregler. Man kan føle 70-tallets jazz-fusion, minimalismen til Steve Reich, den repetitive rytmikken fra krautrock, og Brian Enos ambient-verden. Likevel låter det aldri som en ren imitasjon. Tortoise absorberte disse innflytelsene og skapte et helt eget sound og musikalsk uttrykk. Man kan høre at Tortoise er på vei dit, på platen «Millions Now living Will Never Die» fra 1996, men på «TNT» blir dette soundet komplett.

Albumets innflytelse på eksperimentell rock og post-rock er uungåelig. Det åpnet dørene for eksperimentelle band som ønsket å kombinere kompleksiteten fra jazz og prog med produksjonsteknikken fra blant annet elektronika. «TNT» beviste at «post-rock» ikke bare handlet om crescendoer og dynamikk, men også om tekstur, produksjon og en ny tilnærming til selve lydbildet.

Nesten tre tiår senere står «TNT» fortsatt som tidløs og som et mesterverk innen grensesprengende plater som setter spor i musikkhistorien.