Hva har 2Pac og filosofen Machiavelli med hverandre å gjøre?

Hvem var Machiavelli?

Niccolò Machiavelli (1469–1527) levde i Firenze under renessansen. Han var diplomat, embetsmann, historiker, forfatter og politisk tenker i en tid da Italia var preget av kriger, rivalisering mellom bystater og stadige maktskifter. Gjennom sitt arbeid for republikken Firenze kom han i kontakt med flere av Europas ledende politiske aktører og fikk førstehåndskunnskap om hvordan makt ble utøvd.

Da Medici-familien tok tilbake kontrollen over Firenze i 1512, mistet Machiavelli stillingen sin. Året etter ble han arrestert og anklaget for å ha deltatt i en sammensvergelse mot det nye styret. Han ble fengslet og utsatt for tortur, men ble senere løslatt etter et amnesti. Deretter trakk han seg tilbake til familiens eiendom utenfor Firenze.

Det var i denne perioden han skrev The Prince (Il Principe), trolig i 1513.

Boken har i århundrer hatt et omstridt rykte. Noen har lest den som en håndbok i maktpolitikk og kynisk lederskap, mens andre har sett den som en realistisk analyse av hvordan politisk makt fungerer. Det som gjorde boken kontroversiell, var at Machiavelli i stor grad beskrev politikk slik han mente den faktisk fungerte, snarere enn slik mange mente den burde fungere. Han var mindre opptatt av idealiserte forestillinger om lederskap og mer opptatt av hvilke handlinger som kunne sikre og bevare makt. I The Prince diskuterer han temaer som forholdet mellom dyktighet og tilfeldigheter, betydningen av militær styrke, hvordan herskere oppnår legitimitet, og om det er bedre for en leder å bli elsket eller fryktet. Boken leses fortsatt mer enn 500 år etter at den ble skrevet. Den regnes som et av de mest innflytelsesrike verkene innen politisk tenkning og fortsetter å skape debatt om makt, lederskap og forholdet mellom moral og politikk.

En rapper med sans for filosofi

Men hva har en italiensk embetsmann fra 1500-tallet med en amerikansk rapper å gjøre? Ved første øyekast svært lite. Likevel skulle Machiavellis idéer om makt, omdømme, allianser, skjebne og handlekraft finne veien inn i tankeverdenen til Tupac Shakur nesten 500 år senere. Da Tupac satt i fengsel i 1995, leste han Il Principe. Etter løslatelsen gikk karrieren inn i sin mest intense periode. Først kom All Eyez On Me. Senere kom Makaveli – et nytt navn, nye allianser og et nytt syn på seg selv og verden rundt seg.

For å forstå hva som skjedde, må man først forstå situasjonen han befant seg i da han møtte Machiavelli.

Historien om Tupac og Machiavelli blir ofte fortalt som om den italienske filosofen plutselig forvandlet rapperen til Makaveli, men virkeligheten er mer nyansert. Tupac hadde lenge vært opptatt av politikk, historie og samfunnsspørsmål. Gjennom moren Afeni Shakur hadde han vokst opp med innflytelse fra Black Panther-bevegelsen, og han var kjent for å lese mye. At han leste The Prince var derfor ikke spesielt overraskende. Det interessante er tidspunktet. Da Tupac møtte Machiavellis tanker om makt, lojalitet, omdømme og overlevelse, befant han seg selv i en situasjon preget av konflikt, fengselsopphold og følelsen av å være omgitt av fiender. Og han satt tross alt i fengsel, dømt for noe han selv mest sannsynlig mente var urettferdig, med en lite oppløftende fremtid i møte. Det er fristende å se for seg at Il Principe traff noe i tiden han befant seg i. Machiavellis beskrivelser av makt, lojalitet og nødvendigheten av å navigere i en verden hvor allianser stadig skifter, må ha virket relevante for en mann som følte seg sviktet av store deler av sitt tidligere nettverk.

Etter løslatelsen bygget han raskt nye allianser rundt Death Row Records og Suge Knight. Death Row ble hans nye maktbase. Herfra gikk han til full krig mot sine argeste fiender, i hvert fall slik han selv så det. Ikke alle var like fiendtlig innstilt mot ham, men for Tupac betydde det lite. Han fyrte opp under East Coast–West Coast-konflikten og samlet nye støttespillere rundt seg. Men Suge Knight var ikke den eneste personen i planene hans. På denne tiden snakket Tupac også om større ambisjoner etter Death Row-perioden, blant annet ønsket om mer kontroll over egen karriere gjennom sitt planlagte Makaveli Records. Poenget er ikke nødvendigvis hvem han skulle samarbeide med videre, men at han så ut til å bruke mulighetene rundt seg som springbrett til neste fase.

Ikke ulikt Cesare Borgia etter at han fikk territorier og innflytelse gjennom sin far, pave Alexander VI. Hos Borgia så Machiavelli en mann som fikk muligheten gjennom Fortuna, altså hell, skjebne og omstendigheter utenfor egen kontroll, men som forsøkte å sikre sin posisjon gjennom egen Virtù, det vil si handlekraft, dyktighet og evnen til å skape sin egen framtid.

På samme måte fikk Tupac nye muligheter etter fengselsoppholdet. Han ble større enn noen gang og bygget en ny identitet som Makaveli. Men akkurat som hos Borgia ble historien avbrutt før man fikk se hvor langt prosjektet kunne ha utviklet seg.

To menn som møtte motstand

Det finnes flere paralleller mellom Machiavelli og Tupac enn det nye artistnavnet alene. Machiavelli opplevde fengsling, tap av innflytelse og politisk nederlag. Tupac opplevde fengselsopphold, rettssaker og en stadig mer konfliktfylt offentlig tilværelse. Man kan lett tenke at begge forsøkte å forstå hvordan makt fungerer når lojalitet ikke kan tas for gitt. Begge ble senere omgitt av myter som vokste seg større enn virkeligheten. I retrospekt er det lett å se hvorfor Tupac fant noe gjenkjennelig i Machiavellis verdensbilde.

Machiavelli skriver egentlig ikke om konger

Når man leser The Prince i dag, er det lett å tro at boken først og fremst handler om fyrster, konger og herskere. Men under overflaten handler den om noe langt mer universelt. Machiavelli er mindre opptatt av om historiens ledere var gode mennesker. Han er mer opptatt av hvordan de klarte å få ting til å skje.

I kapittel seks trekker han fram personer som Moses, Cyrus, Romulus og Theseus fordi de var moralske idealer og fordi de skapte noe nytt gjennom egen handlekraft. På mange måter skriver Machiavelli ikke om konger. Han skriver om mennesker som forsøker å forme sin egen skjebne. Det er også her forbindelsen til Tupac blir interessant. Han kom ikke fra etablerte maktmiljøer. Han bygde sin egen karriere, sitt eget publikum og sin egen kulturelle betydning gjennom talent, arbeidskapasitet og viljestyrke.

Virtù

Et av de viktigste begrepene hos Machiavelli er Virtù. Begrepet oversettes ofte feil til «dyd», men hos Machiavelli handler det om handlekraft, evne, styrke, tilpasningsevne og viljen til å forme sin egen framtid. I The Prince er det ikke nok å være heldig. Det avgjørende er hva man gjør når muligheten kommer. Dette er kjernen i Machiavellis beundring for de lederne han trekker fram. De ventet ikke på at verden skulle ordne seg for dem; de handlet. Sett gjennom dette perspektivet er det lett å forstå hvorfor Tupac kunne finne inspirasjon i boken. Hans karriere var preget av en enorm arbeidskapasitet, et høyt kreativt tempo og en evne til stadig å skape nye versjoner av seg selv. Makaveli kan leses som den tydeligste manifestasjonen av dette.

Fortuna

Motstykket til Virtù er Fortuna. For Machiavelli representerer Fortuna skjebne, hell, tilfeldigheter og omstendigheter vi ikke rår over. Mange leser dette som et argument mot flaks, men det er egentlig ikke det Machiavelli skriver. Fortuna kan gi mennesker muligheter. Problemet er at den også kan ta dem bort. Derfor er det ikke nok å være heldig. Man må utvikle evnen til å klare seg når forholdene endrer seg.

Cesare Borgia og Francesco Sforza

Kapittel syv i The Prince handler i stor grad om Cesare Borgia. Borgia fikk mye av sin makt gjennom faren, pave Alexander VI. Med Machiavellis språk er dette Fortuna. Likevel er det ikke derfor Machiavelli bruker så mye plass på ham. Han beundret Borgia fordi han forsøkte å gjøre seg uavhengig av omstendighetene som ga ham makten. Han forsøkte å erstatte Fortuna med Virtù. Til slutt snudde skjebnen seg mot ham, men for Machiavelli var lærdommen tydelig: Det avgjørende er ikke hvordan du fikk muligheten. Det avgjørende er hva du gjør med den. I kontrast trekker Machiavelli også fram Francesco Sforza som et eksempel på en leder som oppnådde makt gjennom egen dyktighet. Sforza startet som leiesoldat og ble senere hertug av Milano. Disse to figurene representerer ulike veier til makt. Borgia fikk muligheten gjennom Fortuna og forsøkte å sikre den gjennom Virtù. Sforza oppnådde makten først og fremst gjennom Virtù. Dette er også en interessant måte å se Tupacs karriere på. Plateselskaper, berømmelse, timing og nettverk var alle former for Fortuna. Men det som gjorde Tupac til Tupac var ikke mulighetene alene. Det var hva han gjorde med dem. Hvis Machiavelli skulle vurdert Tupac, ville han sannsynligvis vært mindre imponert over at han ble berømt, og mer imponert over hva han skapte da mulighetene først kom.

Frykt versus kjærlighet

Et av de mest kjente spørsmålene i The Prince er om det er best å bli elsket eller fryktet. Machiavellis svar er at begge deler er ideelt. Men hvis man må velge, er frykt mer pålitelig. Ikke fordi kjærlighet er uviktig, men fordi kjærlighet kan forsvinne mens frykten forblir, om det håndteres riktig. På The Don Killuminati: The 7 Day Theory fremstår dette som et tilbakevendende tema. Spesielt på albumets mest konfronterende øyeblikk virker Tupac mindre opptatt av å bli likt enn av å bli tatt på alvor.

Løven og reven

I kapittel atten skriver Machiavelli at en leder må være både løve og rev. Løven representerer styrke. Reven representerer list. Styrke alene er ikke nok. Kløkt alene er heller ikke nok. For å overleve må man mestre begge deler. Dette er en tanke som passer overraskende godt til stemningen på Makaveli-albumet. Flere av sporene kombinerer aggressive angrep på rivaler med gjennomtenkte budskap om lojalitet, makt og overlevelse. Albumet presenterer en artist som oppfatter verden som et konfliktfylt sted, og som forsøker å navigere den med både styrke og intelligens.

Omdømme er makt

Et annet sentralt tema hos Machiavelli er hvordan mennesker oppfattes av omverdenen. I kapittel tjueen skriver han om hvordan ledere bygger omdømme og anseelse. Mennesker ser først og fremst det du viser dem. Dette er kanskje den mest moderne delen av hele boken. For det Tupac skapte etter fengselsoppholdet var ikke bare et nytt navn. Han skapte en ny offentlig figur.

Exit 2Pac, Enter Makaveli

På baksiden av vinylutgaven står teksten:

WAR TIME!

Worldwide, Nationwide, Citywide

Real N***z Do Real Thingz

Exit – 2Pac

Enter – Makaveli

Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en bevisst markering av en overgang. Ikke nødvendigvis fra ett menneske til et annet, men fra én kunstnerisk identitet til en ny. Teksten fungerer nesten som et manifest for hele prosjektet. Sangen Blasphemy er tekstmessig en av de sangene som mest av alt representerer 2Pac sin mørke verden. Lytt til teksten så forstår du hvorfor det oppstår teorier i øst og vest (pun intended) om det meste du kan tenke deg.

Et mørkere album

Sammenlignet med All Eyez on Me fremstår Makaveli-albumet som betydelig mørkere. Produksjonene er tyngre, stemningen er mer truende og tematikken er mer alvorlig enn noen gang. Kirkeklokker, strupesang-tema som høres ut som en vond drøm, disharmoniske synther og generelt et dystert uttrykk. Men i alt dette er det klart og tydelig G-funk stempel på det hele. Dette takket være produsentene. Blant andre Hurt-M-Badd, Darryl «Big D» Harper, QDIII, Dametrius Ship og Reggie Moore. Resultatet er et album som høres mindre ut som en feiring av suksess og mer som en refleksjon over konflikt, makt og overlevelse.

Omslaget som visuelt manifest

Omslaget understreker dette ytterligere. Den korsfestede Makaveli-figuren står mot en bakgrunn som minner om gammelt pergament eller historiske dokumenter. Pergamentet kan gi assosiasjoner til renessansen og tiden Machiavelli levde i, mens håndavtrykkene kan minne om identitet, kriminalteknikk eller etterforskning. Det er umulig å vite om dette var de konkrete intensjonene bak designet, men symbolene passer bemerkelsesverdig godt til albumets tematikk.

Nederst på omslaget finnes teksten:

"In no way is this portrait an expression of disrespect for Jesus Christ."

Det antyder at motivet sannsynligvis handler mer om martyrskap enn provokasjon.

Myten om den falske døden

I årene etter Tupacs død vokste det fram en teori om at Machiavelli hadde anbefalt herskere å iscenesette sin egen død for å villede fiender. Problemet er at det ikke står noe om dette i The Prince*. Likevel er det ikke vanskelig å forstå hvordan myten kunne oppstå. Machiavelli skriver flere steder om bedrag, omdømme, strategi og viktigheten av å kontrollere hvordan andre oppfatter deg. Noen lesere har trolig strukket disse tankene langt utover det teksten faktisk sier.

Et ufullendt prosjekt

Når man hører albumet i dag, er det lett å oppfatte det som et avskjedsbrev. Teoriene er mange; det var planlagt, han visste han skulle dø, han iscenesatte sin egen død og mange flere. Men da albumet ble laget, var det trolig ment som starten på noe nytt. Makaveli fremstår mindre som en avslutning og mer som første kapittel i en ny kunstnerisk fase. Albumet ble laget mens Tupac levde, og ble tolket i alle retninger etter at han døde.