Sabbath Bloody Sabbath: Black Sabbaths største mestervek

I 1973 var Black Sabbath de største innen heavy rock, og uten å vite det hadde de allerede lagt grunnmuren for doom metal. Med fire sjangerdefinerende album på bare tre år. Med «Black Sabbath», «Paranoid», «Master of Reality» og «Vol. 4» hadde bandet fra Birmingham etablert seg som konger av den tunge rocken. Men suksessen hadde sin pris: et umenneskelig turné- og studiokjør som hadde tappet dem for krefter.

Da tiden kom for å skrive sitt femte album, møtte bandet veggen. For første gang i karrieren var den kreative brønnen tom.

Skrivesperre i Englenes by

Bandet reiste til Los Angeles for å skrive et nytt album i The Record Plant, et studio de hadde gode erfaringer med. Men inspirasjonen uteble totalt. Gitarist og riff(spiral)arkitekt Tony Iommi, mannen som med ni og en halv finger hadde produsert noen av rockens mest blytunge riff, klarte plutselig ikke å komme opp med noe som helst.

Det var trolig litt press rundt dette. For visstnok var bandet var utslitt, og den kreative gnisten var borte. Etter en frustrerende måned i California, uten en eneste ny låt å vise til, returnerte de til England uten en ny plate. Man kan jo spørre seg om turnélivet uten alkoholholdig flytende veske, ulovlige substanser og kun en diet med sunn mat og joggeturer hadde hjulpet. Men 70-tallet var nok bare ikke tiden for det.

Tilflukt i et hjemsøkt slott

Løsningen ble et radikalt miljøskifte. Black Sabbath leide Clearwell Castle i Gloucestershire, et gotisk slott fra 1700-tallet, komplett med fangehull og til og med rykter om spøkelser. De rigget seg til i slottets kjeller, i håp om at den uhyggelige atmosfæren skulle mane fram de kreative kreftene opp fra de døde.

Besvergelsen virket. Omgitt av gammel stein og dyster historie begynte ideene endelig å manes frem fra mørket. Det var her, i de dystre omgivelsene, at Iommi kokte sammen et riff som skulle starte noe helt nytt.

Riffet som reddet alt

Under en øving spilte Iommi et komplekst, tungt og illevarslende riff. Vokalist Ozzy Osbourne og bassist Geezer Butler beskrev det senere som en åpenbaring. Riffet var så razor sharp at det satte tonen for hele albumet. Det ble tittelsporet, «Sabbath Bloody Sabbath».

Låten representerte et musikalsk sprang for bandet, med sitt tunge hovedriff som glir over i en lettere, nesten akustisk del, før det hele avsluttes med en knusende tung outro. Geezer Butler har visstnok uttalt at «that riff saved the band». Hør for deg Birmingham dialekten når du leser den uttalelsen.

Eksperimentering og musikalsk vekst

Med kreativiteten tilbake på plass, fortsatte bandet å eksperimentere. «Sabbath Bloody Sabbath» er et langt mer progressivt og dynamisk album enn forgjengerne. Det inneholder strykere, som du hører på «Spiral Architect», og avanserte (for Black Sabbath å være) arrangementer.

Og for første gang, en gjesteartist fra øverste hylle. Yes-keyboardist Rick Wakeman, en venn av bandet som spilte inn «Tales from Topographic Oceans» i naborommet i Morgan Studios, ble invitert til å spille Moog og piano på låten «Sabbra Cadabra». Resultatet er et av bandets mest spennende og unike låter.

Selv Ozzy Osbourne kastet seg på den eksperimentelle bølgen, og lekte seg med en synthesizer på den mektige «Who Are You?», som maner frem en enorm dybde i sangen.

Man skal heller ikke kimse det fantastiske sporet «A National Acrobat» og dens råe doom-groove. Tung beat med supergroovy gitarriff. Jeg kan ikke unngå å tenke at Iommi har latt seg inspirere av Jimmy Page på denne sangen. Mye av det eksperimentelle som skjer er i samme sfære. Ren spekulasjon, men dog en sterk følelse uansett.

Et mesterverk ser dagens lys

«Sabbath Bloody Sabbath» ble spilt inn i Morgan Studios i London og representerte en ny modenhet. Som Ozzy Osbourne skal ha sagt: «Det var det første albumet vi faktisk *lagde*... og ikke bare spilte inn på et par dager.» Albumet ble en umiddelbar suksess, hyllet av kritikere for sin kompleksitet og musikalske ambisjon. Med god grunn, for når du lytter til denne platen så blir du med på er reise inn i et univers der ingen Black Sabbath-konsept er trygge, her kan alt skje.

Fra den kreative krisen i L.A. til musikalsk mørk magi i et hjemsøkt slott, står «Sabbath Bloody Sabbath» igjen som et monument i rockehistorien. Det er lyden av et band som knyttet sterke bånd sine demoner, både personlige og kreative for å skape et av sine aller største mesterverk.