Todd Rundgren: Ettmannsbandet før bedroom pop fantes

Da Todd Rundgren ga ut dobbeltalbumet «Something/Anything?» i 1972, var det et musikalsk ormehull som viste vei rett inn i musikkens fremtid. Lenge før Macer, DAWs og rimelige lydkort gjorde hjemmestudioet til allemannseie, stengte Rundgren seg inne og gjorde jobben selv. Resultatet er en hjørnestein i pophistorien, og en blåkopi for vår tids selvproduserende artister. Etter to album med bandet Runt ville Todd Rundgren gjøre at selv. Han ville ha full kontroll over det hele for å sette til livs hans spektakulære visjoner.

En kreativ tornado i studio

Det mest oppsiktsvekkende med «Something/Anything?» er de tre første av fire albumsider. Her skrev, arrangerte, sang, produserte og spilte Rundgren absolutt alle instrumenter selv. Gitarer, bass, trommer, piano, keyboards, og vokal. Alt er spilt inn av den da 23 år gamle multi-instrumentalisten. Rundgren var ikke bare en habil musiker på hvert instrument; han var en mesterlig låtskriver og en visjonær produsent. Han hadde allerede gjort seg bemerket som produsent for andre artister, men på sitt eget verk fikk han alt akkurat som han ville.

Fra pop-perler til psykedelia

Hovedtyngden av materialet er briljant utført power pop. Låter som «I Saw the Light» og «Couldn't I Just Tell You» er perfekte eksempler på hans teft for uimotståelige melodier og energiske arrangementer. Samtidig rommer albumet en enorm stilistisk bredde, fra soul-ballader til hardrock og psykedeliske eksperimenter.

«Couldn’t I Just Tell You» regnes av noen som et av de tidlige nøkkelsporene i powerpopens historie. Her koker Rundgren ned melodisk teft, gitarenergi og pop-presisjon til drøyt tre og et halvt minutt. Låten har en vakker kombinasjon av spilleglede, energi og en form for uro. og på toppen av det hele et refreng som treffer umiddelbart og et gitarspill som peker frem mot mye av det sjangeren senere skulle bygge på. For mange er dette øyeblikket der Rundgren ikke bare skriver en glimrende poplåt, men nærmest forutsier og legger grunnlaget for powerpop.

Studiotrolldom på 70-tallet

Hvordan var dette mulig i 1972? Rundgren benyttet seg av datidens multispors innspillingsteknologi og utnyttet dette optimalt. Han spilte inn ett og ett instrument, lag for lag, og bygde opp arrangementene møysommelig. Selv om han hadde lydteknikere til å bistå innspillingen (blant annet en ung Steve Albini), var det Rundgren som hadde den kunstneriske visjonen og kontroll. Han behandlet studioet som sitt primære instrument og dette ble til visjonen han ikke fikk med et band. Det er ikke alltid demokrati fungerer.

Denne arbeidsmetodikken er i dag mer vanlig enn å dra et helt band i studio. En lukket verden der én person har full kreativ kontroll over alle ledd av produksjonen er standarden for utallige artister. Fra Tame Impalas Kevin Parker til Billie Eilish og Finneas, har «bedroom pop»-estetikken normalisert ideen om at artisten også er produsent og multi-instrumentalist. Todd Rundgren var der nesten 50 år tidligere.

En arv for vår tid

«Something/Anything?» er mer enn bare et klassisk album; det er oppskriften for kreativ uavhengighet. Det viser at med en visjon, talent og arbeidskapasitet, kan én person skape alt selv. Forskjellen er at Rundgren ikke hadde tilgang til noen enkel løsning. I dag kan den samme bragden utføres på en laptop. Men jeg vil tro at det er noe i begrensningene som også er med på å skape det uttrykket han gjorde den gang, som påvirker resultatet.

Neste gang du hører en artist som har «gjort alt selv», ikke glem Todd Rundgren. Han var den opprinnelige «one-man band»-produsenten lenge før det ble vanlig. Todd Rundgren gjorde dette uten Cubase og Logic, uten digitale redigeringsmuligheter.